Kan arbeidsgiver nekte?
Å ta på seg en ekstrajobb i tillegg til din vanlige jobb kan være en god måte å tjene ekstra penger på. Imidlertid kan det oppstå spørsmål om hvorvidt arbeidsgiveren din kan nekte deg å ta en slik jobb uten deres skriftlige godkjennelse. La oss se nærmere på dette.
I henhold til norsk rett har arbeidsgiveren ikke myndighet til å bestemme over din fritid, og derfor kan de ikke nekte deg å ta en ekstrajobb utenfor avtalt arbeidstid. Med mindre du har en avtale om skift- eller bakvaktordning, hvor det er begrensninger på å arbeide for en annen arbeidsgiver i disse periodene, så har du retten til å ta en ekstrajobb.
Likevel kan det være begrensninger i arbeidsavtalen din når det gjelder hvilken type ekstrajobb du kan påta deg. Det er vanlig at man ikke lovlig kan jobbe for en virksomhet som er en direkte konkurrent til selskapet du allerede er ansatt i, eller i virksomheter der det kan oppstå interessekonflikter med din hovedarbeidsgiver. I slike tilfeller må du normalt innhente skriftlig samtykke på forhånd. Hvis du er usikker på om dette gjelder i din situasjon, bør du informere lederen din om planene dine og rådføre deg med dem.
Noen virksomheter ønsker å forsikre seg om at en ekstrajobb ikke vil påvirke din innsats på hovedarbeidsplassen, og derfor krever de forhåndsgodkjennelse for alle bijobber. Det er imidlertid tvilsomt om arbeidstakere må ha forhåndssamtykke i andre tilfeller enn de nevnte ovenfor.
Som arbeidstaker må du også ta hensyn til at ekstrajobben ikke går på bekostning av din lojalitetsplikt overfor hovedarbeidsgiver. Hvis ekstrajobben faktisk påvirker din opprinnelige jobb, for eksempel ved hyppig forsinkelse på grunn av nattarbeid eller unormalt fravær på mandager etter helgearbeid, kan dette utgjøre et brudd på lojalitetsplikten. Å jobbe for en annen arbeidsgiver på hovedarbeidsgiverens datamaskiner eller IT-systemer, enten i eller utenfor arbeidstiden, vil også være et brudd på lojalitetsplikten.
Det anbefales alltid å være åpen om slike spørsmål når behovet for en ekstrajobb oppstår. Du kan gjerne ta en prat med HR-avdelingen eller din nærmeste overordnede for å få klarhet i reglene og kravene som gjelder for ekstrajobber i din arbeidssituasjon.
Det er viktig å merke seg at rettighetene og begrensningene knyttet til ekstrajobber kan variere, avhengig av arbeid og arbeidssted. Det er derfor alltid lurt å sjekke lovgivning og rådføre seg med juridiske eksperter eller arbeidsrettsrådgivere for å få nøyaktig informasjon som gjelder for din situasjon, dersom du er usikker.
Skattepliktig hobby
Hvis du har inntekt fra hobbyen din, kan det være lurt å ta kontakt med Skatteetaten for å avklare om og når du bør begynne å betale skatt. Det er fordi det ikke finnes en klar grense for når slik inntekt blir skattepliktig.
Ifølge Skatteetaten bør man betale inn skatt fra hobbyvirksomheten når den:
- Har et visst omfang, men grensen er ikke klart definert
- Man regner med å fortsette å tjene penger på den
- Man driver med den selv, og betaler selv for utgiftene
Hva med skatten?
I utgangspunktet skal det skattes av all inntekt. Imidlertid finnes det en del unntak:
- Skattefri inntekt
- Betaling med frikort
- Inntekt fra hobby
- Småjobber
- Gaver inntil 5 000 kr fra arbeidsgiver
- Skattefri inntekt i form av ytelser som for eksempel barnetrygd og kontantstøtte
Med frikort kan man tjene inntil 65 000 kr skattefritt i året. Det benyttes særlig av studenter og elever i forbindelse med sommerjobb og helgejobber.
Det er også mulig å tjene litt penger på en hobby man har. Da skal man imidlertid passe på at inntekten ikke blir for høy, for da kan Skatteetaten komme til å regne det som en fast og skattbar inntekt.
Det er også mulig å tjene inntil 6 000 kr på småjobber til venner og naboer. Det kan ikke være det samme som man arbeider med til daglig. Slike typiske jobber er snømåking, plenklipping og hundepass.
Du har selv ansvar for å melde inn inntekt til Skatteetaten. Dersom du er i tvil om hvorvidt en inntekt skal skattes av, er det derfor lurt å ta kontakt med Skatteetaten.
